Sår og arr etter hofteoperasjon: Hva beskriver andre pasienter?

Operasjonssåret blir et helt konkret tema etter en hofteoperasjon: Hvor lenge skal bandasjen sitte? Når kan man dusje? Hvordan kjennes det når stifter eller sting fjernes? Og hvordan vil arret se ut senere?

MinHofteProtese samler og strukturerer det andre pasienter forteller om slike spørsmål. Erfaringene under viser variasjon, men kan ikke avgjøre om ditt sår gror som det skal. Siden gir ikke medisinske råd. Følg informasjonen du fikk fra behandlingsstedet, og kontakt helsepersonell hvis spørsmålet gjelder ditt eget sår.

Kort fortalt

Andre pasienter beskriver svært ulike forløp. Noen var mest opptatt av å holde bandasjen tørr og få dusjet. Andre lurte på stifter, sting, strips, stram tape eller hvor langt snittet var. Enkelte beskrev lite sårsmerte, mens andre fortsatt kjente ømhet, stramhet eller følsomhet etter flere uker eller måneder.

Arrene utviklet seg også forskjellig. Noen fortalte at arret raskt ble lite synlig eller sluttet å oppta dem. Andre beskrev et synlig, inndratt eller numment område langt senere. Forumhistoriene viser derfor ikke én tidslinje som alle kan måles mot.

Bandasje og dusjing: forskjellige beskjeder og forskjellige løsninger

Pasientene fortalte om flere typer bandasjer. Noen hadde en vanntett bandasje og dusjet tidlig. Andre la ekstra beskyttelse over bandasjen, ventet til bandasjen eller et dren var fjernet, eller utsatte dusjen i flere uker.

I fem erfaringer med direkte tidsangivelse ble dusj eller bandasjefjerning i forbindelse med dusj beskrevet fra dag 2 til tre uker etter operasjonen. To dusjet med vanntett bandasje dag 2. Én dusjet dag 4 med ekstra tildekking, én etter at bandasje og dren var fjernet dag 12, og én ventet tre uker. Dette er fem enkeltforløp fra ulike behandlingssituasjoner – ikke et anbefalt tidsrom.

En norsk pasient beskrev at bandasjen ble våt i dusjen dag 10 og derfor ble byttet. I andre svar ble bandasjen beskrevet som vanntett, luftig eller ment å sitte til stifter eller sting skulle fjernes. Variasjonen gjør ett poeng tydelig: rådet den enkelte fikk ved utskrivning var ikke det samme i alle historiene.

Stifter, sting, lim og strips

Pasientene beskrev sår lukket med stifter, selvoppløselige sting, lim eller strips. Noen hadde også innvendige sting og en utvendig spesialbandasje uten synlige sting eller stifter.

I sju direkte tidfestede beskrivelser ble stifter eller annen utvendig lukking fjernet mellom dag 12 og dag 21. Dette er et observert spenn i sju forumforløp, ikke informasjon om når det bør skje.

Selve opplevelsen varierte. Én hovedforfatter beskrev stiftfjerningen etter to uker som svært smertefull. En annen pasient fortalte om smertefulle stifter etter den første hoften, men sting etter den andre. Andre beskrev fjerningen som rask eller lite smertefull. Det fantes også spørsmål om strips som løsnet og om bandasjen over selvoppløselige sting fortsatt skulle sitte.

Hvordan kjentes såret og området rundt?

Noen pasienter skilte tydelig mellom smerten fra den gamle hoften og smerten fra operasjonssåret. Én person som hadde operert begge hofter, beskrev at dette skillet ble tydelig etter 10–14 dager. En annen hadde fortsatt snittsmerte to og en halv uke etter sin andre hofteoperasjon.

Andre beskrev at selve såret nesten ikke gjorde vondt. I to tidlige erfaringer var lår, muskler og sener mer plagsomme enn snittet. Det viser hvorfor «vondt etter operasjonen» ikke alltid betyr det samme fra person til person.

Følsomhet og stramhet kunne vare lenger enn den første sårperioden. Én person kunne fortsatt ikke ligge på operasjonssiden etter to måneder på grunn av følsomhet ved snittet. En annen kjente stramhet rundt snittet etter tre måneder, selv om mye annen funksjon var tilbake. Stram tape over snittet ble i ett forløp beskrevet som det mest ubehagelige; personen opplevde lettelse da tapen ble fjernet etter to uker.

Materialet inneholder også en erfaring med nummenhet i låret 15 måneder etter et komplisert revisjonsforløp. Det er en enkelthistorie og sier ikke hvor ofte slik nummenhet forekommer.

Hevelse og blåmerker rundt området

Hevelse og blåmerker ble ofte nevnt i forumtråder om smerte og aktivitet, men færre beskrev dem presist i forhold til selve såret. I ett tidfestet hovedforløp dag 6 gikk blåmerkene langs utsiden og baksiden av låret mot kneet, samtidig som lår og kne var hovne og smertefulle.

Dette ene forløpet viser hvordan området rundt operasjonen kan være det pasienten følger med på, men materialet er for lite og upresist til å si noe om hvor utbredt et bestemt mønster er.

Væske, rødhet og endringer som skapte bekymring

Noen av de tydeligste spørsmålene i materialet kom da såret endret seg. En hovedforfatter tre uker etter operasjonen fortalte at snittet ble fulgt opp og uttrykte sterk frykt for infeksjon. En annen person beskrev ved fem uker en væskelomme, væske fra såret, rødhet og hudirritasjon fra tape. Personen gjenga samtidig at blodprøver og bildediagnostikk ikke hadde vist infeksjon i protesen.

I et annet forløp åpnet såret seg enkelte steder og væske kom ut etter den andre hofteoperasjonen. Ved fire uker beskrev personen at såret hadde lukket seg, men fortsatt var ømt. Materialet inneholder også noen få selvrapporterte infeksjons- og reoperasjonsforløp som varte i måneder.

Dette er pasientenes egne beskrivelser. MinHofteProtese kan ikke bekrefte diagnoser, vurdere bilder av sår eller avgjøre hva en endring betyr for den enkelte.

Hvordan beskrev pasientene arret over tid?

Tidlig i forløpet kunne utseendet skape uro. Én person syntes arret så ille ut etter tre og en halv uke og håpet at det ville forandre seg. Andre beskrev allerede ved seks eller ni uker at arret så fint ut eller var vanskelig å se.

Senere erfaringer gikk fortsatt i forskjellige retninger. Noen beskrev arret som nesten usynlig etter 15 måneder eller tre år. Andre fortalte om et synlig arr seks år senere, eller et omtrent 30 centimeter langt og inndratt arr tre år etter operasjonen.

Holdningen til arret var også ulik. Noen ønsket at det skulle bli minst mulig synlig. Andre sa at de ikke brydde seg om et langt arr, likte arret eller så det som et merke på det de hadde vært gjennom.

Hva fortalte pasientene om arrpleie og produkter?

Forumbrukerne fortalte om mange forskjellige valg: å ikke bruke noe, eller å bruke blant annet fuktighetskrem, vaselin, ulike oljer eller silikonprodukter. Noen begynte først etter at sårskorper var borte, etter at såret etter deres egen beskrivelse var lukket, eller etter en kontroll. Andre skrev bare hvilket produkt de brukte, uten å oppgi tidspunkt.

Disse historiene kan vise hva pasienter prøver og spør om. De kan ikke vise hvilket produkt som virker, om produktet var årsaken til hvordan arret utviklet seg, eller om det er trygt og riktig for en bestemt person. Produktnavnene er derfor ikke rangert eller presentert som anbefalinger.

Når sluttet såret eller arret å oppta dem?

Dette spørsmålet var sjelden formulert direkte, men enkelte erfaringer gir noen kontraster. Én person beskrev at snittsmerte var borte og trapper ikke lenger gjorde vondt omkring én måned etter operasjonen. En annen merket fortsatt området rundt arret etter mye aktivitet ved tre måneder. En tredje fortalte at et langt arr aldri hadde plaget dem.

Andre beskrev fortsatt følsomhet, nummenhet eller et arr de la merke til måneder eller år senere. Det går derfor ikke an å trekke én grense for når såret eller arret «slutter å være et tema».

Hva lurer pasientene på?

Spørsmålene i materialet handlet særlig om:

• om såret eller arret var uvanlig langt
• hvor lenge bandasjen skulle sitte
• hva man gjør hvis bandasjen blir våt eller løsner
• når andre dusjet
• hvordan stifter, sting og strips ble håndtert
• om stiftfjerning gjorde vondt
• hvorfor området var stramt, ømt, kløende eller numment
• om væske, rødhet eller en endring i utseendet betydde at noe var galt
• hva andre brukte på arret, og når de begynte
• hvor synlig arret var etter uker, måneder eller år

Kort sikkerhetsinformasjon fra norske fagkilder

Dette avsnittet gjengir informasjon fra norske behandlingssteder og Helsenorge. Det er ikke en vurdering av ditt sår.

Vestre Viken ↗ opplyser på sin side for hofteproteseoperasjon ved Kongsberg sykehus at deres pasienter får en pustende dusjbandasje. Siden sier at bandasjen skal skiftes hvis den blir våt, gjennomtrukket av blod eller løsner. Samme kilde ber pasientene ta direkte kontakt med avdelingen ved mistanke om komplikasjon, særlig infeksjon eller blødning, og nevner rødt, hovent eller irritert sår, puss, feber og smerter som mulige tegn på infeksjon.

Oslo universitetssykehus ↗ beskriver at et operasjonssår ved en akutt proteseinfeksjon ofte kan bli rødt, varmt og mer smertefullt, og at det kan komme væske eller puss. OUS understreker også at det kreves en samlet medisinsk vurdering for å stille diagnosen.

Følg alltid utskrivningsinformasjonen fra ditt eget behandlingssted, fordi rutinene kan være forskjellige. Hvis du er bekymret for ditt eget sår, kontakt behandlingsstedet eller fastlegen. Helsenorge ↗ opplyser at legevakt 116 117 skal brukes når fastlegen ikke er tilgjengelig og hjelpen ikke kan vente, og at 113 skal brukes når det er akutt og står om liv.

Hva materialet ikke kan fortelle

Forumhistoriene kan ikke avgjøre om et sår er infisert, om en forandring er forventet, eller hvilken sår- eller arrpleie som passer for deg. De kan heller ikke brukes til å sammenligne operasjonstilgang, bandasjetype, lukkemetode eller produkter på en rettferdig måte.

Bildene og beskrivelsene er selvrapporterte. Vi vet ofte ikke hvilken informasjon personen fikk fra behandlingsstedet, om en diagnose ble bekreftet, eller hvilke andre forhold som påvirket forløpet.

Relaterte pasientspørsmål

• Smerter etter hofteprotese: Hva beskriver andre pasienter?
• Hvor lang tid tar det før man føler seg normal igjen etter hofteprotese?
• Når går andre uten rullator, krykker eller stokk etter hofteprotese?

Om datagrunnlaget

Vi screenet 100 trådkandidater med 4 872 tilgjengelige svarposter. Den brede sår-/arrscreeningen identifiserte 1 786 svarposter for nærmere temakontroll. Den første kurateringen beholdt 110 erfaringsenheter i 19 trådgrupper. En senere addendum-kuratering beholdt 26 ytterligere erfaringsenheter fra 4 nye trådgrupper etter eksklusjon og deduplisering. Det kanoniske materialet består derfor av 136 kvalifiserte erfaringsenheter i 23 trådgrupper.

Erfaringsenheter er ikke det samme som unike pasienter. Flere innlegg fra samme gjenkjennelige bidragsyter eller samme forløp er samlet, men samme person kan forekomme i flere trådgrupper uten at dette kan dokumenteres på tvers av forumene. Forumbrukerne er selvselekterte, og erfaringene er selvrapporterte. Materialet er derfor ikke representativt for alle som får hofteprotese, og tallene skal ikke leses som sannsynligheter eller forventet forløp.